bord&sofa

Litt nytt har sneket seg inn på kjøkkenet vårt. Sommer og feriepenger er alltid en skummel tid å slippe meg løs med lommeboken, men Ektorpen var på salg på IKEA, og jammen fikk mali-mo mannen dyttet den inn i bilen ;) Den skal etterhvert stå i midtstuen som vi endelig straks skal igang med å renovere (jippi). Det fine gamle bordet er nå vårt nye spisebord. Slaktebordet ble rett og slett for lite for oss, så nå står det på lager i kjelleren så lenge. Håper jeg får anledning til å ta det i bruk igjen snart. Ser for meg at vi kan bruke det på hytten kanskje, eller i eldhuset vårt (når vi en gang får pusset opp det da...). Pelargoniene har overvintret i kjelleren for andre år på rad og de blir stadig flere ettersom jeg lager nye avleggere. Veldig enkelt: bare å knekke av en stilk med blad på og plante, så blomstrer den nye planten etter noen uker.

Dette bordet trenger nok en omgang olje etterhvert, for å tåle familebruk. Jeg syns det passet fint inn her, og det er herlig med god plass . Den ene ileggsplaten har vi på nå, også har vi to ekstra, slik at vi nok får dekket til 12-14 mennesker her på kjøkkenet. Nå er ikke det noe vi gjør så ofte da, men det er jo fint å ha muligheten ;) De fine dreide bena har gammeldagse messinghjul og jeg lurer på om det hvite som er selve hjulet er bein, eller stein? Nå mangler jeg bare noen flotte spisestoler, og jeg vet akkurat hvilke jeg ønsker meg. Må bare vinne i lotto først, og kanskje da aller først begynne og tippe ;)

ferie

Pus og hus blir passet av min bror. Tusen takk, du er en knupp!

Etter en tur i hagen har jeg allerede bestemt at i juni neste år blir det hjemmeferie. Det er jo egentlig synd å reise bort nå når alt er på sitt vakreste. Jeg har fem gammeldagse peoner her nå, og tre av dem står fulle av knopper i år. Rosene er også såvidt igang med blomstringen. Som dere ser venter endel jobb på oss når vi kommer tilbake. Inngangspartiet skal gå fra å være en smal sti full av ugress til å bli drenert grusvei med stenkanter og trinn. Det er iallefall planen ;)

Idag reiser mali-mo familien på en ukes ferietur til sol og varme i sydligere strøk. Dette gjør jo desverre at jeg ikke får med meg Glansdagen, men turen vår ble jo bestilt for lenge siden, og noen ganger får man rett og slett ikke med seg alt. Når vi er tilbake neste lørdag håper jeg imidlertid at noen av dere live-blogger fra årets interiørblogghappening?! :) God uke alle sammen!

itty-bitty-nursery

Itty-bitty-nusery, er min første tanke når jeg ser meg rundt her inne. Et lite babygutterom til lillebroren!

En gutt kan vel også ha himmelseng, iallefall når han fremdeles er baby ;) Toppen har jeg tovet i silke og ull, og sydd på litt blonder og perler. Jeg har også tenkt å ha noe skrift på den, men klarer ikke helt å bestemme meg for hva det skal stå. Hmmm. Et utdrag fra en god natt-sang kanskje, men hvilken?

Den fine vuggen laget min far til lillemalien, og jeg har malt den. Helt siden hun var baby har jeg tenkt på skrive barnas navn på den og dekormale den, men det er et sånt prosjekt som jeg liksom aldri kommer igang med... Vuggen hadde vi nede i stuen da lillebror var helt ny og sov nede på dagen. Nå er han jo stor gutt og sover ute i vognen sin på dagtid, og om kvelden sover han i sengen inne på vårt rom, så vuggen står til pynt.

I ekte lygebloggeånd sprang jeg og hentet sengetøyet i sengen hans nå når jeg skulle ta bilder her inne. Det gamle fine putetrekket har vi fått av farmoren hans, og babysengetøyet er fra Lexington, kjøpt brukt på finn. Jeg strikket teppet i Nøstebarnull til lillemalien da hun var baby. Det er en vanlig "mor Signe" oppskrift som jeg har strikket større, heklet blondekant på og tovet lett i vaskemaskinen. Garantert ingen kald baby i vognen med dette på!

Lene Bjerrelampen har på mystisk vis havnet her inne nå, selv om den nok må ned igjen når fotballspillingen virkelig tar av her ;) Gardinene er en rest fra da jeg trakk om kjøkkenstolene og gyngehesten på gulvet hadde min mann da han var barn. Den bærer tydelig preg av utallige rideturer og er slitt på en veldig koselig måte. Lillemalien har hatt den på sitt rom, men har nå generøst gitt den videre til lillebror. Jeg synes det er utrolig kjekt at ting kan gå i arv, og håper at både vuggen og gyngehessten fremdeles finnes til mine barnebarn ;) Utenfor vinduet ser dere det store gamle morellebærtreet, hvor fuglekassen henger. Dette treet er helt fantastisk om våren, når det er dekket med små rosa blomster.

Det gjenstår fremdeles litt fiksing her inne, en bokhylle skal på plass, og jeg har planer om en tur på sløyden (les kjelleren) for å snekre noe veggpynt. Jammen er det kjekt med gutterom!

kjekt og kjøkken

På kjøkkenhyllene er det kommet opp litt hverdagsting. Her står mest ting vi bruker hver dag, så rekker det ikke å bli støvete, eller? ;) Her i huset er vi kaffedrikkere begge to, men pukka-eskene er jo så fine, så teen er rett og slett pynte-te! Hihi. Og skulle det komme en tedrikkende venninne på besøk, så er jeg klar!

Brødboksen vår er en gammel emaljert boks, og i den store gamle Höganes-krukken oppbevarer vi frukt og grønnsaker. Utenfor vinduet ser dere fuglekassen i morellebærtreet, der har en liten kjøttmeisfamilie flyttet inn og lillemalien følger nøye med på fugleforeldrenes strev hver morgen mens hun spiser frokost. Veldig koselig underholdning ;)

De fleste av dere har nok fått med dere at de flinke NiB-jentene arrangerer bloggsamling med stil i Oslo 25 juni. Kåringen av årets interiørblogger foregår akkurat nå inne hos NiB, og mali-mo bloggen er nominert i to kategorier. Helt superkjekt, utrolig, utrolig stas og ganske overraskende. Jeg har jo en ganske så liten blogg uten sponsorer og legger ikke ut innlegg så ofte, så jeg ble veldig overrasket over at de plukket ut meg da. At mali-mo bloggen havnet i selskap med flere av mine egne favorittblogger i kategorien Årets interiørblogg, er litt sånn...wow! Men så skikkelig kjekt! De som vil stemme på meg, eller på en annen favoritt, kan gjøre det ved å trykke her. Husk at du kan stemme en gang hver dag. Og jeg blir veldig glad for alle stemmer! Her hos oss venter nå melkesjokolade, brus og politiserie på nrk. God lørdagskveld!

 

litt mer kjøkken

Slik ser det ut hos oss nå, kjøkkenet er fremdeles midt i vårpussen og pyntet med blå maskeringstape ;) Som dere kanskje ser har de grå veggene blitt litt gråere og panelen litt friskere hvit. Eller kanskje det bare er meg som ser noen forskjell, hehe ;) Det går ikke så fort akkurat, for jeg maler kun når lillebror sover ute i vognen sin, slik at jeg kan få luftet godt til han står opp. Uansett, nå gjenstår bare litt småplukk og så kan ting snart komme på plass igjen. Men hva skal egentlig opp på hyllene?

Jeg kjenner at jeg har lyst på litt forandring, kanskje litt mer kjøkken og litt mindre stue-preg her inne. Siden jeg ikke har hauger av hvite terriner og benhvitt porselen gjemt bort, så må det jo bli noe av det vi har fra før. Tallerkner? Glass? Serveringsskåler? Hva tror dere?

At lillemalien nå stadig blir mer storemali får jeg nye bekreftelser på nesten daglig. Hun har bestandig vært glad i å plukke blomster, men her om dagen hadde hun gått inn og funnet vase (den gamle favorittkoppen) og satt i blomstene selv. Med vann og det hele ;) Jeg ble rett og slett litt sentimental jeg, og tenker akk, tiden går så fort ;) Hihi, når jeg tenker meg om var det visst det jeg hørte de voksne (som selvsagt da var eldgamle i mine øyne) sa da jeg var liten?

Tusen takk for alle hilsener under forrige innlegg! Jeg setter virkelig pris på hvert eneste omtenksomme ord. Idag er det sol her hos oss, gradestokken viser mer sommer enn på lenge og jeg skal ta med lillebror ut i hagen for å luke litt bed og drikke kaffi ;) God onsdag til dere alle sammen!

Mamma, vet du?

Mamma, vet du? Wilma er en fe, og hun har sånne nydelige vinger og flyr oppe i himmelen hos kjære Gud, sier lillemalien. Jeg er ikke helt sikker på hva hun ser for seg, eller hvor denne tanken kommer fra. Vi er ingen spesielt religiøs familie, og ikke tror vi vel på feer heller.

Men for meg er det et godt bilde, og et bilde jeg passer meg vel for å ødelegge. En smilende liten Wilma-fe, nesten to år gammel nå, med massevis av røde krøller, i en skinnende kjole, og med vinger og tryllestav. En fireårings tolkning av det å miste lillesøsteren sin, en fireårings tolkning av døden og en fireårings forsøk på å skape orden i det mest meningsløse som har skjedd henne, og oss.

Nå er det jo sånn at jeg er voksen, og egentlig ikke tror så veldig på feer. Heldigvis er lillemalien fremdeles bare fire år, og for henne er feer like hverdagslig og virkelig som myggstikk og saftis. Så jeg lar henne tro på feer. Og håper vel innerst inne at hun har rett.
.

De siste dagene har jeg felt mange tårer i medølelse med en nydelig bloggvenninne. Det å tenke på at at hun nå går igjennom det mest uforståelige og vonde er helt grusomt å kjenne på. Samtidig kommer min egen sorg over Wilma så ekstra nær igjen. Et lite hjerte har sluttet å slå, og et mammahjerte opplever nå en smerte større enn man kan forstille seg. Kjære, kjære Amelie. All min medfølelse til deg.