Høst

Disse bildene tok jeg for etpar dager siden, da hang fremdeles det nydelige gule høstløvet på morelletrærne utenfor stuevinduet vårt. Idag er de fleste trærne nokså ribbet etter at høsten (og vinden!) har kommet for fullt. To nye puter i sofaen har det også blitt siden sist, så symaskinen har fått luftet seg igjen ;)

.

Takk for alle tanker og ord dere deler i kommentarer og mailer. Dagene kommer og går her hos oss, noen av dem er bedre enn andre. Er det noe jeg har lært nå, så er det at sorg, det er noe som tar tid! Alle sørger vi vel på vår egen måte når noe vondt rammer oss. Den ene dagen føler jeg meg igrunnen nokså bra, smiler over morgenkaffen og legger planer for dagen...og neste morgen treffer savn og tomhet meg som en bowlingball i magen og jeg klarer knapt å stå opp. Jeg lytter til kloke råd fra profesjonelle og fra medmennesker, og lar sorgen ta den tiden og det fokuset den krever.

.

Jeg vil fortsette å dele noen tanker rundt sorgen over Wilma her innimellom. Jeg har fått så mange tilbakemeldinger fra mennesker som sier at akkurat den åpenheten betyr noe for dem. Kan mine tanker være en hjelp for andre som har det vanskelig, så er jo det fantastisk. Mali-mo bloggen blir nok likevel ingen selvhjelps-blogg, men fortsetter som en interørblogg med en dæsj av andre ting som opptar meg. Jeg får ikke kommentert tilbake hos alle dere som legger igjen et spor her, til det strekker rett og slett ikke blogge-tiden min til ;) Dere som gjerne vil ha kontakt med meg, er imidlertid hjertelig velkommen til å sende meg en mail. Jeg lover å svare på hver eneste en, selv om det iblant tar litt tid.

.

Idag har jeg hatt "mini-bloggtreff" med en herlig jente. Tusen takk for en hyggelig prat og kjempegod service. Alltid en glede å handle hos deg! Nå står hurtig-rydding av huset på programmet før jeg skal gå meg en laaang tur innimellom regnbygene. God tirsdag alle sammen!

Stue

Stuen vår var endelig ferdig på seinsommeren, og nå kommer det noen bilder av den. Som dere ser er det fremdeles litt sommer her hos oss, pelargoniene har ikke flyttet ned i kjelleren ennå, og puter og møbler har ennå røde og rosa sommertrekk på. Ovnen som tidligere stod i det som nå er kjøkken har blitt flyttet inn hit. Gulvet er nytt, brede bord i hvitlutet og oljet furu, taket er sparklet og malt, og de gamle tømmerveggene har fått adskillige strøk med lut/voks. Det store speilet og gulvlampen er fra IKEA, det lille speilet, sofabordet og taklampen er gammelt. Sofaen under alle teppene er en Howard modell.

.

Som dere ser står vuggen Wilma skulle ha fremdeles i stuen, vi får oss ikke helt til å ta den opp på loftet igjen, så den blir nok stående her en stund til. Det blir litt for endelig, litt for avsluttende å fjerne den ennå kjenner jeg. Min far laget denne vuggen til lillemalien da hun var baby, og jeg har tenkt på å dekorere den litt siden dengang. Jeg har til nå bare malt den med litt utvannet hvitmaling, og med litt gullmaling. Kanskje jeg får malt navn på den nå i vinter...

.

Jeg har lenge ønsket meg slike navnetavler som Ylva Skarp lager, synes de er så nydelige. Når jeg nå endelig skulle inn på siden hennes og bestille, leser jeg at hun for tiden ikke imot bestillinger, så i et anfall av overmot har jeg igrunnen tenkt å prøve å lage noe lignende selv. Nå er jo ikke jeg noen utdannet kalligraf akkurat, men det må jo være lov å prøve? Jeg tenker at slike tavler kan være en fin måte å ha noe som er til begge de to små jentene våre på veggen, og et lite spor av Wilma her hjemme i huset vårt.

.

Her hos meg skinner solen idag, jeg skal sette meg ut i hagen med kaffikoppen og så gå en lang tur. Frisk luft og mosjon skal jo hjelpe mot det meste, skal det ikke? Ønsker alle dere gode bloggejenter en kjempefin dag!

Hopp!

Når sorgen flytter inn i et hjem tar den stor plass. Alle hendelser, alle tanker og alle gjenstander blir til påminnelser om det som kunne ha vært, det som skulle ha vært.

-

Et lite barn sørger på sin måte, og hopper i superracerfart mellom følelsesmessige ytterpunkt. Uansett hvor stort savnet er og hvor oppslukende tomrommet føles, så lærer jeg noe av lillemalien disse dagene. Selv midt i sorgen må en finne rom for å slippe gleden inn. Å hoppe høyt i mamma og pappas seng er jubelfryd for en liten jente. Å et øyeblikk kunne le høyt mot taket sammen med en livselskende toåring er hjertemedisin for sjelen til en sliten mamma.

-

Noen ganger er det de små hoppene som er tyngst, men kanskje også de viktigste. Disse dagene tar vi voksne ørsmå hopp tilbake til hverdagene våre, som nå har blitt så annerledes enn dem vi hadde sett for oss. Innredning blir kanskje ikke hovedtemaet på mali-mo bloggen i dagene som kommer, likevel er det godt å besøke dere, kikke på loppekupp, hvitmalte gulv og vakre høstblomster. Jeg har både latt meg inspirere til å bake Emmelines fantastiske eplekake, og til å planlegge oppussing av gangen vår. Man kan nemlig ikke sitte å gråte hele tiden, uansett hvor vondt det gjør. Idag har vi tilbragt dagen sammen med lillemaliens barselgruppe, en gjeng knallkjekke jenter og barn. For meg handler dagene nå om å sette en fot foran den andre og finne mening i små ting. Sorgen forsvinner jo ikke, men verdens beste ektemann, verdens nydeligste datter og alle små gode øyeblikk i hverdagene gjør den forhåpentligvis mulig å lære seg å leve med.
-

Jeg må få takke igjen for alle henvendelser, for selv om ord fra en ukjent kanskje kan kjennes ubetydelige for avsenderen, så er omtanken bak dem noe som varmer. Gjennom mailer og kommentarer er det også mange som har delt sin egen sorg, savn og tomhet med meg. Jeg har felt tårer for dere også, og skulle så gjerne gitt en stor klem til hver og en av dere som også alltid vil ha et elsket barn for lite, eller som har opplevd tunge tap i livet på andre måter. Takk for trøst, takk for omtanke og takk for åpenhet og medmenneskelighet. Ønsker dere en god uke alle sammen!-

Takk

Bildet over er av vesle Wilma og pappaen. Håper ingen av dere tar det ille opp, at jeg legger ut et bilde av et barn som ikke lenger er levende, det er iallfall ikke meningen å være støtende eller vekke voldsomme reaksjoner hos noen. Vår veslewilma kunne vært to uker gammel idag, og savnet etter henne, og tomheten fordi hun ikke er hos oss mer preger dagene våre.

.

Dette innlegget er min takk til alle dere skjønne mennesker, som har lagt igjen noen ord her inne på mali-mo bloggen etter tapet av vår vesle jente. Mange av dere har delt egne opplevelser, noen av dere har bedt for oss, og lys har blitt tent for vesle Wilma. Jeg har tørket tårer og lest kommentarer fra noen kjente og veldig mange som for meg er ukjente, kommentarer som både har trøstet og varmet. Jeg klarer ikke å besøke alle bloggene og takke hver enkelt, og har heller ikke hatt overskudd til å svare på mailer. Dere skal likevel vite alle sammen at jeg setter veldig stor pris på hver eneste hilsen. Tusen takk ♥

Wilma

Natten kommer svart og stor.

Alle ting blir borte.

Seil i mørket, lille jord,

med vårt lille barn ombord,

i sin lille skjorte.

♥

Vår elskede lille Wilma døde brått fra oss inne i magen.

Det blir stille her på bloggen mens vi forsøker å forstå det som har skjedd og ta vare på hverandre.