innhopp

Litt reflekser fra vinduet til tross. Min fineste Malie. Med fregnenese, løse melketenner og gleden over bare det å være.  

Et lite innhopp i bloggen igjen. Månedens NiB utfordring kjente jeg bare at jeg måtte bli med på. Fotografier i interiøret er noe jeg er veldig glad i. Jeg synes det riktige bildet, på riktig sted, kan løfte et rom veldig, samtidig som det bringer inn noe så personlig og egenartet. Akkurat den følelsen jakter jeg litt på her hjemme, så jeg ble kjempeglad da jeg omsider fikk opp et av mine egne yndlingsbilder på veggen. Jeg er jo glad i å ta bilder av barna, men som veldig mange andre, så må jeg jo innrømme at de fleste kun ligger lagret på PC og minnebank. Og det er jo egentlig veldig synd? 

Bildet av en boblende sommerlykkelig malie tok jeg ifjor, og hver gang jeg ser på det blir jeg rett og slett glad. For meg er dette er et bilde av glede. Ikke dumt å ha på veggen.

Julekalender 2013: julekort

Den første ladningen julekort er på vei ut av huset. Fordi det (som vanlig) er litt sånn klippe-og-lime-putl på disse kortene, så tar det som regel etpar dager å få alle avgårde. Men frem kommer de vel tilslutt. Og i år kanskje før jul? 

Bildene tok jeg seinhøstes i Bergen sentrum, bak den kommunale svømmehallen Sentralbadet. Tre glade unger en søndag formiddag. Så tidlig at søndagstrøtte folk ennå sitter hjemme og tygger søndagsfrokostegg og biltrafikken er nærmest ikke-eksisterende.

Bak svømmehallen er det store vifter fra ventilasjonsanegget som sender ut bølger av varm bassengluft. Malien danser ballett, hopper, strekker seg og snurrer i klorluften. Guttepjokken løper frem og tilbake, og gauler bæ bu bæ bu, full av glede over det nye fenomenet vinden blåse unde fotene mine mamma! Men lillemor, hun syns ikke dette er så stas. Ikke noe kjekt i det hele tatt faktisk. Hun ser ned på kjolen sin, som står som en ballong rundt kroppen, og vræler. Vrææ-æ-æ-ler. To forundrede søsken. Og en mamma som bare må knipse to bilder før hun er der i et langt steg og løfter en hulkende liten krølltopp bort fra alt som er nytt og skummelt. 

Kortene har jeg laget selv, og fått dem trykket hos Foto Knudsen på matt papir, som jeg synes er veldig pent til kort. Inni er det tre bilder av gullungene i vanlig blankt fotopapir. Klippe-og-lime altså. Det må til ;)

Julekalender 2013: julelukt

Nyvasket kjøkken, fremdeles grønnsåpeduftende og juleklart. Den der blandingen av grønnsåpe og salmiakk er noe av det fineste jeg vet. En av min barndoms dufter, av helg. Eller enda bedre, av jul.  Kjøkkenet vårt hjemme. Mamma, som står på en krakk og skrubber dørene på de øverste kjøkkenskapene opp mot taket, der hvor hun ikke når opp uten å stå på noe. Lukten av tre som er omsorgsfullt vasket. Og følelsen av at nå var den her snart. Julen.  

Jeg vasker ikke slik som mamma gjorde. Toppen av skapene får stå i fred. Men alle kjøkkenskapene har fått en vask, og er ribbet for smuler, flekker og oppsamlet rusk og rask. Du vet, sånt som man putter ned i en skuff istedenfor å kaste. Fordi man skal reparere det. Eller man tenker at det kan komme til nytte en gang. Og det gjør det jo selvsagt aldri.  

I ovnen på bildene står knekkebrødene som skal bli julegaver til fine kolleger. Julekransen er kommet opp på ventilatorhetten og de hvite pyntehjortene tygger drøv ved azaleaen i år også. Bambabiene heter de her. Imorgen blir det gavehandel og pynting av pepperkakehus med de små. Og jeg skal kjenne litt ekstra på hjemmekosefølelsen før to jobbedager. To små dager på jobb. Og så er det straks jul.

Julekalender 2013: pyssel + vinner

De svenskene, altså. Er det en ting de kan, så er det førjulskos. Pyssel. Dere som leser svenske blogger har nok sett dem både her og der. Smällkarameller. Noe så enkelt som en dorullhylse, fylt med godteri og pyntet med papir. Temmelig lurt påfunn det der.

Meg og den lille, fine gjengen min rundt kjøkkenbordet. Tre små med varierende grad av lim i håret, på bordet og klærne. Lillemor som strekker frem armene og ler, fordi hun er dekket av små, lilla, skinnende korn som får fingrene hennes til å glitre i lyset når hun løfter hendene. Og fordi hun har klart å stjele seg to seigemenner og putte dem i munnen samtidig. Minst to. Malien som lager gaver til lærerne på skolen. Konsentrert. Og guttepjokken. Som lager en til seg selv, stappfull av små sjokoladenisser. Kan dele 'an med deg mamma. Beste førjulskosen.

Her er symaskinene ryddet vekk, kjøkkenskapene vasket og det begynner å ligne litt på jul. Morgendagens berlinerkranser ligger klare som deig i kjøleskapet og ikveld har jeg ruslet gjennom et temmelig førjulsglissent IKEA og plukket med meg både pepperkakedeig og litt julepapir på salg. Men imorgen, bakedag!

Og dagens vinner av julegave ble Lene, som ikke hadde lagt igjen mailadresse, men som la inn kommentaren sin 15 desember kl 14:46. Kan du kontakte meg, så er gave straks på vei til deg!  

Julekalender 2013: blått

En-de-lig. Endelig! Det siste halvåret har disse putene ligget halvferdige og ropt hånlig mot meg med lett hevede øyenbryn hver eneste gang jeg har åpnet døren til vaskerommet. Iallefall har det føltes slik. For man skal jo bare, og bare, og bare...også blir det aldri tid. Til akkurat de der tingene som jeg har så lyst til, men som liksom ikke gagner andre enn meg selv og som dermed blir nedprioritert. 

For skal jeg først sy, så er det bestandig noen klær som skal repareres. Kranglete glidelåser, hullete bukseknær, sømmer som er raknet. Og da er den tilmålte sytiden over lenge før putene har funnet veien ned fra hyllen. Jeg vet jo at jeg som for det meste er hjemme liksom ikke har lov til å klage over tidsmangel. Men jeg er jo hjemme med barna, da. Og med en ettåring og en (snart) treåring på hvert sitt kne er det fint lite rom for kvalitetstid med symaskinen. Og som regel er jo det helt greit. Men jeg har jo så lyst på nye puter. 

Disse to her, de første to, skal få følge av fem til. Den store er i et stoff fra Panduro, den minste har jeg trykket selv, linoleumstrykk på hvit bomullspercale. Jeg har også laget noen i lin, og i silke..som nesten er ferdige. Det kan altså fort gå et halvt år til før de er helt ferdige og havner på bloggen. Bare sånn at jeg har sagt det. Ballongene er rester fra gårsdagens bursdagsfest- en perfekt fargematch i mine øyne. 

Putene er nok temmelig chhatwal & jonsson inspirerte, men disse er mye mer passende for mitt budsjett. Jeg tror de kom på ca 70 kr pr. pute, inkludert glidelåsen på baksiden. Putefyllet hadde jeg fra før. Kjenner du inspirasjonen komme over deg nå kan jeg bare anbefale å sette av nok tid. Alt utstyret får du på Stoff og Stil og Panduro Hobby.

Julekalender 2013: julegave (til deg)

Dagens lille kalender luke er en veldig enkel en. Vil du ha en one-of-a-kind julegave fra meg til deg i posten?

Det eneste du behøver å gjøre er å legge igjen en gjenkjennbar hilsen i kommentarfeltet under her. Har du ikke blogg legger du igjen navn  og gjerne en mailadresse. Og altså: Du behøver ikke å være en "følger" av bloggen, du behøver ikke å ha egen blogg, du behøver ikke lage noe reklameinnlegg på din egen blogg eller i sosiale medier. Enkelt som bare det, altså.

Jeg trekker en helt vilkårlig vinner på tirsdag, da burde gaven sånn omtrent ha en fair sjanse til å nå mottakeren før julaften. Lykke til!

Julekalender 2013: julediscokule

Om noen skulle ha unngått å få det med seg, så var det syvårsdag her hos oss forrige helg. Grunnet syvåringens besøk på sykehuset er O store syvårsdagsfest utsatt til denne helgen. Men familiebesøk ble det. Og av mormor fikk Malien discokule. Eller skal jeg si, endelig, en discokule. For den stod visst på ønskelisten til forrige bursdag og. Desto kjekkere å få noe man har ønsket seg leeeenge?

Den skal vel opp på rommet etterhvert, men foreløbig henger den her i stuen. Så hos oss er det førjulsdisco rett som det er, med blinkende lys og roterende kule og det hele. Groovy. Og sånn med etpar kilo for mye både her og der, en solid ettervekst og ja, følelsen av å være et realt stykke unna discoformen, så kjenner jeg at det der igrunnen er ganske gøy likevel. Å ha førjulsdisco og få til movesene, som hun sier. Du må ha moves, mamma. Så da jobber man med moves. Og hopper totalt usynkront opp og ned på stuegulvet med armer og bein all over the place. Og kjenner at det jamen går an å være discomamma anyway altså. Love it!

Julekalender 2013: skoglede

Julepakkene begynner å hauge seg opp på toppen av skapet, noe som er med på å gjøre disse førjulsdagene litt ekstra spennende for de små. Selv om julen etter min mening  ikke bør handle om bare gaver og atter gaver, så er det jo klart at ungene ønsker seg ting. Og oppe på toppen av et skap, trygt utenfor rekkevidde men likevel synlig, det er et fint gjemmested. Med all grublingen og kikkingen hvilken er min, mon tro? så får de jo litt ekstra glede ut av julegavene også ;)

Til bursdagen fikk Malien puselabber til å ha i gummistøvlene, noe hun har ønsket seg en stund. Både Hunterstøvler og puselabber finner man på nettet mye rimeligere enn i butikkene, et tips til andre som vil strekke budsjettet. Jeg handlet støvlene på salg hos en dansk (tror jeg) nettside. Bisgaard skoene bruker tullemor nå, arvet fra Malien. De er jo ikke gått mye med, så det tror jeg går bra. Utrolig god kvalitet på disse skoene, de holder seg veldig bra (selv om de ser litt shabby ut på bildene, jeg har akkurat smurt dem inn med lærfett). Str 21 og 32. Søteste!

En særdeles gjenstridig bihulebetennelse kombinert med generelt holde-tritt-med-everyday-life har slått meg ut etpar dager og julekalenderbloggingen som for meg jo er en overskuddsting har dessverre måttet vente. Satser på at jeg er over det verste nå!

Julekalender 2013: lusseboller + oppskrift

Hvis noen synes det ser litt pussig ut med en bolle i en dyp tallerken, vel, så er det kanskje det. Men jeg syns dette fatet er så fint! Er det noen av dere som har dette mønsteret og kjenner fabrikk/ merke?

Jeg gjetter på at det er flere enn meg som lar seg friste av den svenskevarianten av lussekatter, med mandelmasse og mandelflak, eller perlesukker, på toppen. Mandelmasse, det fant jeg ikke i butikkene her, men marsipan gikk fint det også. Her kommer min oppskrift + baketips!

1050 g hvetemel

150 g sukker

150 g ordentlig smør

50 g gjær for søte deiger

kardemomme

0,75 g safran/ eller gurkemeie

1/2 pk marsipan

1 egg
ca 5-6 dl h-melk

+  egg til pensling

perlesukker eller mandelflak

Alt unntatt smøret eltes i 15 minutter. Deigen skal være litt løs, men samlet. Tilsett deretter romtemperert smør i klatter og elt 5 minutter til. Heves 2 timer under fuktig klede. Ta ut deigen, del den i to, la hvile på benken under klede 30 minutter. Kjevl ut til et rektangel, dryss over grovrevet marsipan på 2/3 del av rektangelet (kjøleskapskald marsipan er lettere å rive). Brett over den tredelen uten marsipan, deretter den siste tredelen. Kjevle over noen ganger. Skjær 2-3 cm tykke striper.  Form knuter som på bildene over, jeg knyter to ganger. Etterhves ca 45 min, stekes 10-12 minutter på ca 200 grader, midt i ovnen, ikke varmluft men gjerne med vanndamp.

En annen god variant er å blande revet mandelmasse i selve deigen. Jeg har da brukt samme mengde, 1/2 pakke. Bare prøv! det er neimenn ikke dumt! 

Og tilslutt. Safran gjør en forskjell. Hverdagsbollene hos meg får gurkemeie, men skal vi kose oss litt ekstra, da er det safran som gjelder. Den selges på apotek, og koster en liten formue, men det er store prisforskjeller apotekene imellom, så det kan lønne sg å sjekke litt. Lykke til med baksten!

Julekalender 2013: bursdagsmorgen

Mørket utenfor vinduene har begynt å gi etter for det tidlige morgenlyset. Tassende bare føtter over gulvene. Hvisking. To store, to små.  Med syvåringen fremdeles sovende der oppe over oss. Under varme dundyner, med sin myke nattpust og syvåringsdrømmer. Ordentlige svenske lussekatter med safran og mandelmasse som varmer seg i ovnen. Den store pakken. Med. Det. Hun. Ønsker. Seg. Så. Liste seg opp trappen. Guttepjokken som ikke skjønner helt det der. Med å liste seg. No kåmmer vi Maliiii med hemligheten diiin!!! Øyne som kikker opp, fremdeles halvveis inne i søvnen, og som blir våkne øyne. Smilende. Glade. Forventningsfulle. Vi fire som står der og synger Happy birthay til jul. For det er det den har blitt hetende her. Og det passer jo. Så vi synger. Og er oss, sammen. Ingenting er bedre.

Og hva som skjulte seg i pakken? Selveste build-a-bear Susanne. Kaninen som har vært ønsket så lenge. Direkte fra Danmark takket være snilleste Marte. Jeg tror hun knapt har vært mer enn en meter fra den kaninen i hele dag. Og imorgen er det bursdagsfest.

Julekalender 2013: julesnø

  

Vinterkoselig kveld her hos oss nå ikveld, med stjerner på himmelen, ren, hvit julesnø overalt og blafrende skinn fra snølyktene. Jeg var en kjapp tur ut i hagen for litt siden og knipset disse bildene i full fart. Og da mener jeg full fart- brrrrr, så kaldt! Nå er det inn igjen til ullteppene i sofaen!


Det har snødd endel det siste døgnet, så vi har fått et tykt hvitt teppe overalt. Ungene har kjørt kjelke, akt og laget snølykter ved inngangsdøren. Mangler bare snømann i hagen, men det regner jeg med at de fikser imorgen mens jeg er på jobb. Det gjelder å kose seg i snøen mens vi har den, det er vel ikke for ofte vi har ordentlig vinter.  Ikveld har vi fyr i peisovnen, godis og varme lussekatter og allslags tull på tv. Med ullpledd i sofaen og massevis av tente lys. Den fredagen, altså. Herlig.

Julekalender 2013: snottanase

Snottanase og røde kinn. Gullungen min. Hun var forkjølet i oktober også, ser jeg.

Tullemor er syk. Ingenting alvorlig, men sannsynligvis en reaksjon på vaksinen hun tok forrige uke sammen med begynnende forkjølelse, med tett nese, tung pust og hoste. Så da blir det bæring. Og byssing og kosing og amming og dulling og trøsting. Mammajenten, minstemor. Lille hjertet. 

Temmelig lite juleinnput herfra idag. Joda, jeg skulle jo egentlig julegavehandle litt idag. Lage julekakedeig. Putle litt med etpar sånne kreative juleideer som jeg klør i fingrene etter å gjennomføre, og som jeg selvsagt skal vise dere her på bloggen. Men Mali er hjemme etter operasjonen og broremann nekter på å gå i barnehagen. Og bihulene mine knirker på femte uken. Så vi har holdt fortet innendørs. Og fyrt i ovnen. Det er ikke alltid dagene blir som man hadde tenkt. Heldigvis kommer det nesten bestandig nye muligheter til den som vil. Mens lille tullemor, hun trenger mammaen sin nå med en gang. Jeg gjør meg klar for ny våkenatt, og er tilbake igjen imorgen!