for å lyse opp mørke desembermorgener

Her hjemme er det byggekaos om dagene. Jeg føler egentlig at vi bor i en slags utrolig lite fiffig blanding av lager og byggeplass. Dere skal få se mer av det senere i desember, men det er altså ikke h e l t julestemning i hver krok. Absolutt ikke. Men så er det liksom noe med det å gjøre det beste utav situasjonen. Det er noe som ligger litt for meg. 

Dere som har lest denne bloggen en stund husker gjerne den julen vi pyntet alle elektrikerrørene i den halvferdige stuen vår med julekuler? (Bare se her) Det ble jul da også, en riktig så koselig en, faktisk. Så det er noe med det altså. Å senke skuldrene og omfavne det uperfekte kaoset litt, rett og slett bare gjøre det beste utav situasjonen slik den er. 

De aller, aller fineste julestjernene tror jeg kommer fra Watt og Veke. Og dette er altså skrevet helt uten at noen sponset julestjerne har funnet veien til postkassen min. Men W&V stjernene er liksom litt ekstra fine, er de ikke? Gull, sølv, blonder og stas. Det er sånn det skal være til jul, synes jeg. Den der stilige, stilrene minimalistiske julen får jeg ikke helt til. Til jul er det More is more ifølge meg, og da må det gull og glitter på julestjernene.  Så her henger den og lyser som en fantastisk gylden stjernesol, og alle de mørke dembermorgenene som ligger foran oss her midt i byggekaoset blir liksom litt mer gyldne. En julesol, altså. Ikke dumt!

for å dele

Noe er forandret, men mye er som før. Desember her hos oss er nesten ikke komplett uten den kaotiske rotetheten som litt oppussing fører med seg. I år har vi gjort det grundig! Her ser dere det som en gang var et gammelt skap. Vi har laget nytt understell, og på toppen ligger en nypusset og impregnert marmorplate. Selve skapet er pusset ned, sparklet, og malt i fargen Jotuns Cashmere, før det er vokset (Liberon). Nå mangler det bare vasken på toppen. Vi krysser fingrene for at marmoren tåler å få et hull på midten uten å sprekke. Men det blir bra?

Jeg er her jeg! Den mørkeste, gråeste novembermåneden ligger bak oss, og hele desember  finnes her foran oss, stappfull av løfter om juleavslutninger, travle kvelder, bakst, samvær og juleforventning. En av mine juletradisjoner er jo denne julekalenderen her på bloggen. Jeg har savnet bloggen jeg. Det å kunne formidle noe med ord, la tankene formes i tekst, skrive for å dele. Så her er jeg igjen, med litt av meg og det som er min verden. Mest interiør, ispedd en god dose barn og familieliv.  Jeg gleder meg til å dele noen løse tanker, et lite knippe stemninger og jeg håper dere er noen der ute som vil følge meg gjennom desembermånenden. Jeg har savnet bloggen, og jeg har savnet dere. Varmt velkommen til å slå følge!

med en femåring i familien

Fem år idag. Verdens beste Nikolaj. Gullgutten min. Hjertemedisinen-lykkepillen. Fem år hvor jeg hver eneste dag en eller annen gang i løpet av dagen blir varm i hjerte og sjel av å se på deg og kjenne at du er til. Takknemlig. Gutten min. Kan ikke forstille meg livet uten deg. Elsker deg av hele mitt hjerte.

Så er vi kommet til første juledag og roen har senket seg. Vi har hatt sykdomsjul andre år på rad, med en runde influensalignende tilstander i oppkjøringen, etterfulgt av omgangssyke på Olivia. Jeg har løpt rundt med sprit og vasket dørhåndtak, og badet og alle andre flater der de der potensiell smitte kan lure. Krysser fingre nå- det ser ut som om vi styrer unna resten av oss. 

Så, endelig. Imorgen fylles huset med familie, noen dager forsinket. Det blir julelunsj og bursdagsfeiring i ett. Vi er helt klare for god stemning med små fettere og kusiner, besteforeldre og mat. Masse mat. Kjøleskapet er fylt til bristepunktet og jeg er peppet for en formiddag på kjøkkenet. Så bursdagsjulebesøk altså- litt forsinket.

Håper dere har hatt en kjempefin jul hver og en. Beklager fraværet!

Julekalender 2015: med bilder til julekortene

Så var det for lengst på høy tid med den der årlige julekortfotograferingen. Det hører liksom med. Jeg merker at jeg har tatt mye mindre bilder med speilreflekskamera det siste året, og jeg er litt rusten. Absolutt. Så da må jeg prøve litt mer, jobbe litt mer, for å få det til noenlunde slik jeg vil. For med fire små som egentlig kunne tenkt seg å gjøre noe helt annet enn å posere foran kamera, så er noenlunde faktisk helt greit i år. 

Også er det selvsagt noen bilder som ikke er sånn helt noenlunde. Som ikke blir med på årets julekort, men som er litt fine, eller morsomme likevel. Sånne bilder som liksom sier noe. Det er jo det jeg liker, og ønsker å få til med bildene jeg tar. At de forteller noe til den som ser dem, eller skaper en stemning, en følelse. Så her har dere tre sånne. Ikke med på julekortet, men er nok mine tre favoritter likevel. De der ungene, altså. Finnes ikke noe gøyere å ta bilder av!

Her venter barnebursdag to dager på rad, i tillegg til grøtfest for barnehagegruppen, og noen jobbdager for meg. Travle tider- men gode dager!