NIB utfordring- Bruktduellen

Denne NIB utfordringen måtte jeg bare bli med på. Bruktfunn, det er jo det som fyller huset vårt! Og siden objektivet til kameraet fremdeles er ødelagt, blir det gjenbruksbilder i dette innlegget.  Av litt varierende kvalitet, dessverre  Gjenbruksbilder av gjenbruksting. Passer igrunnen helt glimrende.

Jeg har likt loppemarkeder siden jeg som liten jente fikk være med mamma. Det var nok ikke bare loppene som fascinerte meg, men hele den stemningen som bare finnes der, i trengselen langs overfylte langbord. De store gymsalene, eller fremmede klasserom på en ukjent skole. Masse mennesker. Familier med ukjente barn og en hund de binder fast i gjerdet utenfor. Bestemødre i ullkåper, som vet hva de ser etter, og finner det. Studenter. Pene fruer med høye hæler og spisse albuer, som skubber seg frem for å komme først i køen. Og alle de litt rare luktene, vaffelkøen, hauger med leker som et annet barn en gang har elsket og ikke minst de uventede tingene man plutselig kunne finne i en haug  med ræl.

For kanskje er det  nettopp drømmen som gjør det så spennende. Drømmen om det store Kuppet. Drømmen om å plutselig finne akkurat den tingen. Gull. Noe man har ønsket seg, eller kanskje ikke engang visste at man ønsket seg før man fant det. Aller helst til en spottpris. 

Fremdeles liker jeg loppemarkeder, Fretex og finn.no. Her er noen av mine bruktfunn, fra  rommet til min største skatt. Samlet gjennom årtier. Noen pusset opp, noen akkurat som da de ble med hjem. 

Seng- tippoldemors, Rundt bord- oppusset fra Fretex, Kommode- oppusset fra Fretex, Dukkevugge- finn.no, Dukkehus- arvet, Liten sofa- Fretex, Speil- oppusset gjenbruk fra IKEA, Gullstol- oppusset bruktfunn, Dukkevogn- Fretex, Heklet teppe- gått i arv fra min egen babytid, Telt- sydd av meg av diverse restestoffer og en gammel rockering

takkekort (nesten) i boks

Altså. Hun er vel bare den fineste babyen verden har sett? Når jeg ser på disse bildene av denne lille bylten av babymykhet, babylukt og gurglende babylatter, så smelter jeg rett og slett. Man skulle kunnet bremse dagene, stanset verden litt  i de der øyenblikkene av sammenhet. Dere vet jo dere mammaer. Den inderlige følelsen av å høre sammen med denne lille. Alltid.

Istedenfor sammentid her hjemme var det min første dag på jobb etter mammaperm, og selv om det i dag tidlig kjentes ut som om jeg hadde glemt det aller viktigste hjemme, så vet jeg jo at hun har en toppers dag hjemme sammen med den beste pappaen. Og denne jobben da, med alle de fine folkene, var faktisk en bra ting etter alle månedene her hjemme. Så jeg er klar for en ny dag imorgen. Klar for å være med der ute i resten av verden igjen. Men akkurat nå er det ettermiddag, hvilepuls og sammentid med fineste lille.

Det er vel så man burde rødme, men sånn er det. Takkekortene er ennå ikke sendt ut. Ikke laget heller, faktisk. Men bildene er iallefall klare. Og det er jo en begynnelse.

Kameraet mitt er fremdeles uten objektiv, og med lite bilder blir det få blogginnlegg også. Håper imidlertid at akkurat det problemet er borte i løpet av uken. Som så mange andre har jeg også blitt Instagramhektet, men jeg kjenner at jeg vil prioritere bloggen igjen fremover nå. Egentlig kunne jeg vel tenke meg å blogge daglig, men vi får se. Det får være en plan. En ting om gangen.

mammaperm mot slutten (og vinnere av DUPLO)

Men altså, mandager. Og særlig mandager der regnet kommer sidelengs i bøttemengder. Og enda mer særlig mandager med regnvær som er aller siste mandag i mammapermisjonen. Denne mandagen, altså. Kjipeste mandagen på lenge.

Men. Det er bare å ta tak i dagen, kle på seg regntøy fra hode til tå og være pigg mamma (etter ennå en natt med nattevåk og lite søvn). Trosse høsten våren og springe som en gal ut i bilen mellom vindkastene med en unge under hver arm. Vi kan jo ikke bare sitte hjemme og offe oss over været heller, liksom. Ikke på den aller siste hjemmemandagen.

Så vi gjør det de to små liker best. Går på den butikken som har små biler istedenfor vanlige handlevogner. Kjøper favorittyoghurten. Går i åpen barnehage og kjører pukybiler superfort, mens jeg skråler bæææbuu bæbuu og lager politibillyder, litt svett og andpusten mens de mammaene som har smykker og pene klær uten flekker av barnemat ser på meg. Søren heller.

Koser oss hjemme. Fyrer i ovnen (selv om det snart er mai på kalenderen) og spiser sjokoladepudding uten grunn. Fordi. Klemmer ekstra på de to små. Leser favorittboken en ekstra gang. Fordi. Det er søtten meg ikke lett å skulle bli sånn vips klar for arbeidslivet igjen. Men jeg vet, det går seg til.

Idag blir det to av dagens bilder som også ligger på Instagram her på bloggen. Små og utydelige. Men der er de da, pukybilene. Gull, altså. Kikk gjerne innom Instagram, du finner en blå boks øverst til høyre, der er jeg malimoren. Objektivet til kameraet mitt er desverre blitt ødelagt, og da blir det lite nye bilder her hjemmefra.  Håper å få kjøpt et nytt snart (og at lottokupongen går inn).

De to heldige vinnerne av DUPLO ble trukket ut via Random, det ble kommentar nr 3, Hege og Silje fra Namsos (uten blogg). Gratulerer så masse- mail er på vei til dere begge!

Rosaprinsesse

Lille-store prinsessen min. Verdens fineste Mali. Litt lenge stille der oppe på rommet og vips der kommer en nypyntet rosaprinsesse skridende ned trappen til middag. Tyllkjole, løst hår med blomster og rosasminke. Klar for hjemmeball på en helt alminnelig torsdag. 

Så vi dekker ekstra fint middagsbord. En prinsesse verdig. Finner frem lys, noen gamle bursdagsservietter og bruker de fine fatene. Lillebror blir prins, med et håndkle som kappe og jeg tar på lebestift. Blir med. Og kjenner at en sånn helt vanlige torsdag som får lov til å farges rosa av fantasien og livsgleden til en liten jente blir mye bedre enn alle andre torsdager. Prøv du også!

Her har vi småsyk bittelillesøster og jeg er klar for en tidlig kveld, og en ny våkenatt med stakkars lille. 

HUSK! Imorgen trekker jeg to vinnere av Lego DUPLO. Du kan bli med i konkurransen HER.