Hopp!

Når sorgen flytter inn i et hjem tar den stor plass. Alle hendelser, alle tanker og alle gjenstander blir til påminnelser om det som kunne ha vært, det som skulle ha vært.

-

Et lite barn sørger på sin måte, og hopper i superracerfart mellom følelsesmessige ytterpunkt. Uansett hvor stort savnet er og hvor oppslukende tomrommet føles, så lærer jeg noe av lillemalien disse dagene. Selv midt i sorgen må en finne rom for å slippe gleden inn. Å hoppe høyt i mamma og pappas seng er jubelfryd for en liten jente. Å et øyeblikk kunne le høyt mot taket sammen med en livselskende toåring er hjertemedisin for sjelen til en sliten mamma.

-

Noen ganger er det de små hoppene som er tyngst, men kanskje også de viktigste. Disse dagene tar vi voksne ørsmå hopp tilbake til hverdagene våre, som nå har blitt så annerledes enn dem vi hadde sett for oss. Innredning blir kanskje ikke hovedtemaet på mali-mo bloggen i dagene som kommer, likevel er det godt å besøke dere, kikke på loppekupp, hvitmalte gulv og vakre høstblomster. Jeg har både latt meg inspirere til å bake Emmelines fantastiske eplekake, og til å planlegge oppussing av gangen vår. Man kan nemlig ikke sitte å gråte hele tiden, uansett hvor vondt det gjør. Idag har vi tilbragt dagen sammen med lillemaliens barselgruppe, en gjeng knallkjekke jenter og barn. For meg handler dagene nå om å sette en fot foran den andre og finne mening i små ting. Sorgen forsvinner jo ikke, men verdens beste ektemann, verdens nydeligste datter og alle små gode øyeblikk i hverdagene gjør den forhåpentligvis mulig å lære seg å leve med.
-

Jeg må få takke igjen for alle henvendelser, for selv om ord fra en ukjent kanskje kan kjennes ubetydelige for avsenderen, så er omtanken bak dem noe som varmer. Gjennom mailer og kommentarer er det også mange som har delt sin egen sorg, savn og tomhet med meg. Jeg har felt tårer for dere også, og skulle så gjerne gitt en stor klem til hver og en av dere som også alltid vil ha et elsket barn for lite, eller som har opplevd tunge tap i livet på andre måter. Takk for trøst, takk for omtanke og takk for åpenhet og medmenneskelighet. Ønsker dere en god uke alle sammen!-

Takk

Bildet over er av vesle Wilma og pappaen. Håper ingen av dere tar det ille opp, at jeg legger ut et bilde av et barn som ikke lenger er levende, det er iallfall ikke meningen å være støtende eller vekke voldsomme reaksjoner hos noen. Vår veslewilma kunne vært to uker gammel idag, og savnet etter henne, og tomheten fordi hun ikke er hos oss mer preger dagene våre.

.

Dette innlegget er min takk til alle dere skjønne mennesker, som har lagt igjen noen ord her inne på mali-mo bloggen etter tapet av vår vesle jente. Mange av dere har delt egne opplevelser, noen av dere har bedt for oss, og lys har blitt tent for vesle Wilma. Jeg har tørket tårer og lest kommentarer fra noen kjente og veldig mange som for meg er ukjente, kommentarer som både har trøstet og varmet. Jeg klarer ikke å besøke alle bloggene og takke hver enkelt, og har heller ikke hatt overskudd til å svare på mailer. Dere skal likevel vite alle sammen at jeg setter veldig stor pris på hver eneste hilsen. Tusen takk ♥