Våren er for meg en tid full av sprudling. Kombinasjonen lyse kvelder, stigende temperatur og april på kalenderen gir meg vanligvis et skikkelig energikick, som fører med seg ommøblering (mali-mo mannens desidert største skrekk), metervis med to-do lister fulle av pågangsmot og dessuten endel lite gjennomtenkte (men desto morsommere) fornyelser både på kles- og interiørfronten. For meg er årets første tur til nærmeste hagesenter en skikkelig højdare og vel hjemme kan jeg bruke adskillige timer på å studere frøkataloger jeg aldri noensinne bestiller noe fra, men likefullt koser meg grønn med.
Denne våren har jeg rett og slett gått tom. Jeg drar på hagesenter, går på jobb, rydder utenfor huset og planlegger sånn halvhjertet noen fornyelser i annekset og litt nyplanting i hagen. Men følelsen av overskudd og sprudling, den piffen som gir en ekstra nyanse i livet, den er så borte som den kan få blitt.
For meg handler blogging om overskudd, om inspirasjon og kreatvitet. Akkurat nå er disse tre tingene en mangelvare hos meg. Jeg er lei meg, sliten og har igrunnen nok med å hente frem tilstrekkelig glimt i øyet til å møte hverdagens oppgaver. Mest av alt savner jeg en liten baby som skulle ha vært. De avsnittene fra livet mitt som er mali-mo bloggen får derfor en pause. Jeg setter rett og slett meg selv på lading. Et eller annet sted finnes det en liten mali-mo vårpiff som har gjemt seg, og jeg har jammen tenkt å finne den.
En stor takk til alle dere fantastiske jenter der ute som har fulgt historiene mine, og som har delt deres egne. Dere har betydd mer enn dere aner. Håper å være snart tilbake.
