sofa

At jeg er glad i gamle ting og gamle møbler, kommer vel ikke akkurat som en overraskelse. Hjertet banker litt ekstra når jeg kommer over noe jeg ser et potensiale i, gjerne noe ingen andre vil ha og som koster en slikk og ingenting. Etter timer med oppussing, maling, omtrekking, pussing eller polering, blir disse tingene mine. De har blitt noe annet, og finner sin plass her hjemme.

Det siste året har jeg imidlertid nesten sluttet å gå på Fretex. Dette skyldes delvis at huset her hjemme rommer mer enn nok av gamle ting, og jeg må innrømme at svært mange av dem i tillegg har et kønummer for oppussing og make-overering. Samtidig har det blitt stadig lengre mellom de store fretexkuppene, både fordi prisene på godbitene har økt og fordi stadig flere jakter på gamle møbler.

For litt siden kom jeg likevel ut fra Frelsesarmeens utsalg med ekstra lette skritt og et stort smil i ansiktet. En kjempefin rød liten sofa ble min for 295 kroner. Jubel! Her hjemme ble lillemalien minst like begeistret. Den viste seg også å være overraskende god å sitte i, og perfekt for godnatthistorielesning. I løpet av vinteren blir den nok trukket om og får ny stopp i setet. Blir den fin i rosa lin kanskje? Eller i ruter? Jeg gleder meg allerede!

(Jeg vet veldig godt at det idag er en nasjonal minnedag. Jeg trengte likevel å skrive om noe positivt idag. Noe enkelt og ukomplisert. Noe som gjør meg glad. Sånn er det).