22 august 2012

tre år















Rosa bursdagsblomster til jenten min. Tre lys- tre år. 



Tre år uten Wilma. Blir det lettere? Ikke lettere, ikke egentlig. Men mens tiden går, så får jo jeg stadig mer erfaring i det å leve med savnet etter henne. Sorgen min blekner vel egentlig ikke, men den vever seg inn i livet på et vis. 

Den voldsomme, fysiske, intense smerten er her ikke like hyppig lenger. Min sorg nå er mer savn. Mer tanker, ønsker om alt som kunne og skulle ha vært. En sårhet når jeg ser en annen liten jente, med røde krøller og glimt i øyet. Den sorgen bare er der, med meg i dagene mine, som alt annet.



Tre år uten deg vennen min . Tenk at det idag allerede er tre år siden. Lille, elskede jente. Du er med meg i hjertet mitt idag, som du er det alle andre dager. 



Det er idag tre år siden jeg fødte lille Wilma. Min andre datter, som bare fikk leve frem til svangerskapsuke 37. For dem som har lyst til å lese mer om henne, og om mine tanker rundt det å miste et barn, finner dere disse innleggene i arkivet merket Wilma.




45 kommentarer:

Vibeke / Mammas Hus sa...

loftkroken sa...


Klem

Christina sa...

Marte sa...

...har tenkt på deg gjennom dagen i dag..
Den buketten var nydelig fin...

God klem ♥



Har en drøm... sa...

Klem ♥

Solveig (Svingenslillehus) sa...

Hilde. sa...

<3

Guttemamma sa...

Varm klem♥

Home Bohemia sa...

Vilken sorg att förlora ett barn...tänker på dig! Kram!!/Maria

Kikki sa...

Gråter en skvett med deg, og for Wilma i kveld. Kan ikke forstå hvordan det er å leve i en slik sorg og et slikt savn, men det jeg kjenner i hjertet mitt når jeg leser gjør vondt. Nydeligste jenta di, som fikk leve så altfor kort. Klem til deg.

CHÂTEAU DE KONSTANSE sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
CHÂTEAU DE KONSTANSE sa...

Gratulerer med 3 års dagen lille Wilma <3 Sender mange varme og gode tanker til mammaen din <3

Med kjæleik til livet sa...

klem ;)

krinkelkroken sa...

Tenker ofte på dere og lille Wilma, klem.

Villa Hemma sa...

Kram

Anonym sa...

jeg har tenkt på deg og lille Wilma i dag.

Klem Benedicte

Frau Putz sa...

Åh ja. Sorg og glæde går hånd i hånd.
Skolestart og glæde over livet den ene dag - minder og savn den næste.

Klem til dig og hele familien.

~ Karina

Ellen sa...

Nydelig bukett til en savnet liten prinsesse ♥ tenker på dere!

Mitt hjerte sa...

Feller noen tårer etter lesningen din ♥ varme tanker

Kathrine 'Glimt' sa...

Bratte Bakka sa...

♥♥

Hem och Lycka sa...

KRAM!

Anonym sa...

Tenker så på dere. Nydelige blomster og en skjønn vindpropell.
Klem fra Inger

anne sa...

Sterkt...jeg fikk min lille prins (nr 3) den 5. august det samme året og dette vil for alltid følge meg for det var så grusomt å tenke på hva dere mistet, så urettferdig... Tårene triller her jeg sitter og jeg håper dere hadde en fin dag tross alt, det er så fint at dere deler og at ting har endret seg med tiden (har flere familiemedlemmer, tilbake itid som døde som ufødte, nyfødte, småbarn, og historiene om disse ble liksom "gjemt" - det har alltid gjort sterkt inntrykk når bestemor fortalte om søsken samt om 2 av sine egne barn som døde.. )
Lille Wilma vil vi huske..alle som har fulgt dere, navnet og den triste "historien" har gjort inntrykk.. Vakre barn dere har <3

<3 <3 <3

Ha en fortsatt fin uke...kom på det - har lille prinsessen fått navn ?
Del om du ønsker

KLem fra Anne

Frk Elton sa...

<3 forstår ditt savn så utrolig godt, Mistet selv en datter i svangerskapuke 37, for 5,5 år siden.
Det går aldri en dag uten savn og drømmer om det som skulle ha vært.

Tenner ett lys for Wilma og min Maria
Klem

Anonym sa...

... gripende.....

ralfefarfars paradis sa...

For en nydelig bukett, til å få tårer i øynene av...så godt du skriver-kjenner meg igjen i det....det er rart hvordan tiden går, vil alltid huske det innlegget med den tomme vugga- det er liksom brent inn på netthinna...Mange varme tanker og klemmer går til dere.

Flisan sa...

Sterkt og gripende lesing.
Mange varme klemmer:-)

Anne sa...

Wilma har berørt så mange. Fineste Wilma som har den nydeligste mammaen. <3

Drømmeboden sa...

Jeg har ikke fulgt deg fra begynnelsen av, men har det siste året jeg har fulgt deg lest om historien deres. Og jeg vil egentlig bare dele et dikt med deg som jeg synes sier utrolig mye:

Et liv er som en billedvev
der Gud alene vever.
Han velger alle farger selv
som mønsteret framhever.
Men når han vever sorgens tråder
stanser pilgrimssangen.
Han ser det hele ovenfra
jeg glemmer; jeg ser vrangen.
En dag er veven ferdig blitt
og skyttelen er stille,
da vil Han rulle teppet ut
og si meg hva Han ville.
Da skal jeg se at mørke tråder
også trengs iblandt
- så gull og sølv og andre farger
bedre bakgrunn fant.

Jeg ble iallefall utrolig rørt av denne teksten, og synes den har en hel historie i seg.

Varme tanker til dere.
Klem Ranveig

Fjordlykke sa...

Kjære deg!
Klem ♥

alma sa...

Varm klem sendes din vei!

Anonym sa...

Hei. Det er en spesielle dag og det vil det nok alltid være for dere. Heldigvis lærer man seg å leve med tapet. Mistet selv en sønn som skulle vært nesten 15 år nå. Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Varme tanker til deg og dine. Hilsen Cathrine.

Anonym sa...

Jeg har fulgt bloggen din lenge og synes det er ufattelig at det har gått tre år.
Føler med deg og sender deg en klem <3

Hilsen Inger

Stinemorღ sa...

Du skriver alltid så vakkert!
varm klem ♥

Anonym sa...

Har fulgt deg lenge,og grått for Wilma. Etter innlegget ditt sitter jeg atter her med klump i halsen. I deres situasjon får en nok en egen styrke ellers hadde en bukket under. Savnet vil nok være der hele livet men det blir en del av livet som en bare må akseptere. Ønsker dere alt godt med de nydelige ungene :)

översätta sa...

R.I.P Wilma

Frøken og Fru sa...

tenker på deg og dine ♥

henriette

anitas lille lykke sa...

Gråter med deg,merkedager er alltid tøffe, når det er noen mann har mistet.
Savnet øker, men sorgen minsker.livet er alltid før og etter.
Klem

Tomines hjem sa...

♥ tenker på dere veldig veldig ofte.. ♥

Laura sa...

Hei Mali-Mo
Trist å lese om tapet ditt. Jeg mistet min lille gutt for en uke siden - natt til 23.august. Jeg var 21 uker på vei. Dette er en sorg som jeg er forberedt på at kommer til å være en del av meg for alltid.
Livet kan noen ganger bare være for brutalt, ikke sant?

Klem

Anonym sa...

Ser du stjernene, liten,
fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du at vi gråter?
Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du liten - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, liten,
før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt det du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten?
Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred?
I hvile på dunmyke senger?

Elskede unge,
får vi treffes igjen?
Det er så stille her hjemme.
Takk for den tiden du var
for alt det vi aldri skal glemme.

Stines Hjem - Livet på landet sa...

❤ ❤ ❤

the Folding chair sa...

Allerede tre år... enda like ufattelig trist, og jeg sitter her med tårer i øynene. Nydelige bilder til jenta di.

Stor klem til deg.

Kine sa...