Julekalender 2014: kompiser

Ingen tvil om at det å ha flere dyr i familien er kjekt for barna. 

Selv om det er vi voksne som gjør "jobben" og har ansvaret. Og lærer dem hva de skal gjøre, hvordan og hvorfor. Kaniner (og andre dyr) er jo ikke leketøy for barn. Men de kan være veldig gode kompiser.

I sommer ble familien utvidet med to nye pelskledde medlemmer. Det startet med den hvite. Den ble funnet i nabolaget rett før fellesferietiden, sulten og redd. Noen eier lot seg ikke oppspore og den flyttet inn hos oss. Storemalien døpte han passende nok Happy. For, som hun sa; han måtte jo være glad når han ble forlatt aleine i skogen, klarte å rømme fra den sultne reven og istedenfor fikk bo hos oss? Såklart. Og så måtte jo Happy få en venn. Selvsagt måtte han det. Så vi fant en kanin som måtte omplasseres. En liten brun en, litt skvetten først, og skeptisk til oss og Happy og veldig rask til beins. Gjett hvem som gav han navnet Basse Racerbil?

Det å sette sammen to ukjente kaniner kan kreve litt jobb, det visste vi. Men etter endel turer og bilturer så ble det tilslutt de to. Nå er de helt uadskillelige. Flinke mali-mo mannen har snekret bur. Først ett, så ett til. Og et utebur de kan være i når vi er borte. Rundt har vi satt opp en innhegning av kompostgjerder der de kan hoppe rundt når vi er hjemme. Nå er det pyntet til jul. Og det gamle morellebærtreet har julelys slynget rundt de mosegrodde greinene for første gang. For kaninene må jo ha julelys og pynt de også. Og litt godbiter fra kompisen sin. 

Og strømførende ledninger er utenfor kaninrekkevidde altså. Bare sånn at det er sagt.