6 måneder idag

Jeg tror alle nybakte mammaer har behov for å vise frem sitt lille vidunder, det fineste man har. Et mammahjerte er sprekkfullt av stolthet og lykke! Vi som har måttet legge våre små i en grav får aldri oppleve dette. Kanskje det er derfor jeg så godt husker noen ord fra en nydelig dame, en av interiørbloggerne her inne. Hun fortalte at hun syntes Wilma var et så vakkert navn. Bare det, at noen syntes navnet hennes var fint, fikk meg til å gråte av glede.

Idag er det 6 måneder siden vår elskede lille Wilma kom til oss. Et lite menneske, klar til å begynne sin reise i verden, men uten at livet lenger var tilstede.

Hver gang jeg lukker øynene mine kan jeg fremdeles kjenne den lette vekten av den ennå varme lille kroppen i armene mine, jeg kan se for meg de små røde krøllene hennes, kløften i haken og de lange øyenvippene. I begynnelsen var jeg så redd for å glemme dette, de små opplevelsene jeg fikk ha med henne, de korte minnene. Nå vet jeg at det aldri kan skje.

En mamma som har mistet barnet sitt er fremdeles en mamma. Slik er jeg Wilmas mamma, i hjertet, for alltid. Seks måneder uten deg hos oss, lille venn, men med oss likevel.