håp

Disse dagene veksler alle følelser og tanker mellom de store ytterpunktene. Det ene øyeblikket er fyllt med sitrende forventning, jublende glede og en inderlig tro på at vi skal få lov til å bli kjent med dette lille mennesket, også utenfor magen. Det å holde fast i overbevisningen om at ingenting skal ta fra oss denne lille babyen er ikke lett. Frykten for alt som kan gå galt, den oppslukende bekymringen dersom det går litt lang tid mellom hvert spark og en iskald redsel for å måtte gi slipp på enda et lite menneske som man allerede elsker mer enn noe, er hele tiden tilstede.

Noen ganger er ni måneder en nesten uoverkommelig evighet av tid. Januar og babyens ankomsdato er ennå langt unna. Vi forsøker å fylle dagene med håp mens vi venter.