å lage til fest på låven

 

 Jajjamen. Her er det vel klart at det går an å invitere venner og kjente på fest?

Vi fikk en ide. Verdens beste mann fylte i sommer år. Rundt år, femti år faktisk. Og da er en fest vel på sin plass? Hvorfor kan vi ikke ha den på låven? Sa jeg. For jeg så jo for meg hvordan det kunne bli. Når alt ble klart. Men så var det det da. Når alt ble klart. Et lite stykke jobb først bare.

 

 

 

Jeg tror i grunnen at det var sånn. Hver gang en av de gamle, små tantene jeg har skrevet om tidligere ødela noe, så la de det bort på låven. For sikkerhets skyld. I tilfelle det kunne la seg reparere. Eller kom på moten igjen. Man vet jo aldri. Hvert eneste ødelagte møbel. Sprukne bilderamme. Fryseboks. Vi har båret ut et assortert utvalg av sofamoter. Møllspiste, med musehi og støvende av nesten hundre års oppsamlet støv og rusk og rask, edderkoppspinn og mit. Vi har kjørt tur etter tur til bossplassen. Og faktisk brent St. Hans bål i hele sommer.

 

Tilslutt ble det tomt. Da kostet vi. Tak, vegger, bjelker. Spadde ut gulvet, eller det laget som lå oppå gulvet, da. Lass etter lass i trillebåren. Så vasket vi. En flaske grønnsåpe per bøtte vann. Vasket og vasket. Noen ganger hjalp ungene til. Andre ganger sov de små i vognen, mens vi jobbet og regnet trommet mot taket. Så hvordan ble det da? Det ble fest: Såklart!

 

 

 

Neste innlegg: bilder av festpyntet låve.

sommer hos mormor

 

Sommerannekset vårt. Her skviser vi oss inn hele gjengen. Akkurat nok plass til å sove på, spising og væring blir i storehytten til mine foreldre.

 

 

 

Plutselig er sommeren over, og hverdagen har tatt oss igjen. Litt godt, jeg liker høsten. Nye begynnelser, rutiner som kommer på plass, gode hverdager å leve i. Samtidig er det alltid litt vemodig når sommeren er slutt. For har vi kjent nok på solen, badet nok, spist nok jordbær, fått passelig med myggstikk og fisket makrell slik at det rekker til neste sommer? For det er jo et helt år til neste gang, jo!

 

 

For en liten uke siden var vi hos min mor på familiehytten. Ved siden av står sommerannekset vårt, som faktisk fremdeles har plass til oss (to voksne og nå tre barn) på ikke så veldig mange kvadrat. Man behøver i grunnen ikke mer (selv om det jo må sies at vi ønsker oss veldig en større hytte. Veldig). Sol, sommer og barbeinte unger løpende i gresset. Barnelatter og mormor med god tid og godteri i skapet. Sommerparadis.

 

Denne uken er det skolestart for en spent 2. klassing og litt forsiktig barnehagetilvenning for den minst like kjempespente store  to-og-et-halvt-åringen min. Lille Olivia blir hjemme med meg et år til. Det blir denne historien en gang til. Mammapermen er jo slutt, men jeg skal ha ulønnet permisjon og kun jobbe 20% stilling det neste året. Jippi.

 

Bloggen har også hatt ferie, men nå er den i gang igjen den også. Så hverdager, altså. Blir nok ikke så dumt det heller.

 

 

 

 

norlie

Jentene i huset har også fått nye sommerklær. Matchende. Hvor søtt er ikke det da? En liten og en litt større sommerjente i nye sommerklær.

For en tid tilbake fikk jeg pakke i posten fra det fine danske barneklesmerket Norlie. Mens man tidligere måtte avgårde til en butikk som førte merket, kan man nå få handle på nett. Eller enda bedre; få en Norlie- konsulent hjem i stuen og samle venninner til en kosehandlekveld. Kjenner at dette er noe jeg har lyst til å prøve.

For klærne er fine. Veldig fine. Man ser jo at det er nordisk design, som jeg liker så godt. Klassisk, men med en liten vri. Litt annerledes farger, eller en detalj som er litt uventet. Vaffelsøm. Små legg. Myk strikk. Jeg har handlet dette merket til barna tidligere også, og har vært veldig fornøyd sånn helt usponset. Tror nok jeg blir fornøyd denne gang også. 

Her har jeg havnet i sofaen etter en jobbeøkt  i hagen/ låven. Vi har et nytt prosjekt, og jeg skal selvsagt vise dere bilder etterhvert. Ferien nærmer seg med stormskritt, bare to små arbeidsdager igjen, så venter 5 (!) lange deilige ferieuker. Yey! God onsdagskveld!

psst!

Innlegget er laget i samarbeid med PSST.

Lille-store-bror er forelsket. Iallefall grundig betatt. Og var jeg en gutt på to år, med lidenskap for traktorer, gravemaskiner, lastebiler og heppikoptere, så hadde jeg nok blitt litt forelsket jeg også. I en t-shirt. 

Vi har fått prøve disse fine trøyene fra det danske merket Psst. Dette er et familieprosjekt, hvor den flinke grafisk-designer-mammaen Charlotte lager printene, og sønnen Andreas bestemmer motivene. Antageliger Andreas en liten grave-jobbe-fly-bråkemaskingutt han også. Kanskje ikke veldig rart at de falt i smak hos lille-store-broren vår da?

T-shirtene er laget i økotex bomull,er uten PVC og ftalater. Etter mye bruk, og dermed endel runder i vaskemaskinen kan jeg gå god for at printene holder seg på. De finnes i en rekke farger, med massevis av ulike print, med og uten musikk(!) Se selv! Hjemmesiden og nettbutikken  finner du her.