stemning

 

 

Store lillemalien (snart, snart 5 år) med min gamle dukke.

Et lite knippe bilder fra en tur til hytten litt tidligere i høst. Noen ganger er sånne spontane turer på en fin dag bare så kjekke. Jeg pakket de to små, min mor og en gryte med lapskaus i bilen, og vi hadde en kjempeflott dag ute på hytten. Lange solstråler, høsthimmelen høyt der oppe over oss, luften kald og klar. Eiken ved hytten i de nydeligste farger, og hagedammen i høstfarger. Rett og slett høst på den aller beste måten.

God onsdag alle sammen!

 

tak well done (jippi)

Som dere ser har taket blitt hvitt siden sist. Etter at mali-mo mannen hadde trukket ut nok spiker til å få en halvfull bærepose, har vi sparklet, fuget, skrapt og pusset. Og atter pusset. Sukk. Noen oppussingsjobber er litt kjedeligere og mer slitsomme enn andre, og tak er definitivt en sånn en. Jeg har testet ut den nye kvistlakk og sperregrunning i ett malingen denne gang (Jotun), og håper den holder det den lover. Jeg har enda ett (eller to) strøk igjen å male på taket ennå, men det er nesten for en kosejobb å regne ;)

Nyegulvet ligger i plast her og akklimatiserer seg, mali-mo mannen har planer om å få det på plass i løpet av uken. Det gamle gulvet blir vinterved ;) Det nye gulvet blir slik som i de to tilstøtende rommene, ubehandlet heltre massiv furu, som så blir hvitlutet og hvitoljet av oss her hjemme. Gleder meg til å få det ferdig nå, kanskje det blir nystue her til jul ;) Det blir iallefall siste bloggebildet mitt av ødelagt eikelaminat!

Litt rart, men etter to uker på jobb kan jeg nesten ikke huske hvordan det var å ha mammaperm ;) Jeg har kommet inn i de gamle hverdagene igjen ilag med kjekke kolleger og masse spennende prosjekter. Også er det jo veldig, veldig kjekt å komme hjem til de to mannfolkene i huset da ;) Lite tid til bloggen har det blitt nå, men det går seg nok til igjen og jeg har ingen planer om å gi meg med det første ;) Jeg har tenkt å ha julekalender på bloggen her dette året også, med daglige innlegg i desember, syns det har vært så koselig tidligere. Nå venter lørdagskos her hos oss, kyllingwraps og en skikkelig haug med sjokolade ;) God helg alle sammen!

kurver søkes

(illustrasjonsfoto fra Broste Copenhagens hjemmeside)

Idag kommer det et etterlysningsinnlegg fra meg. Det siste oppussingsprosjektet mitt er en lekebenk med oppbevaringsmuligheter til lillemaliens rom. Etter å ha funnet en grei benk på finn.no, viser det seg at kurvene jeg tenkte å ha i den er utsolgt. En smal sak å finne lignende kurver, tenker du kanske. Det gjorde iallefall jeg. Men dengang ei. Etter timesvis med tråling av butikker og nettbutikker håper jeg noen av dere vet om passende kurver. HJELP!

Bildet er av dem jeg ville ha, fra Broste Copenhagen, og måler ca 40 x 40. Høyden er ca 32 cm, og jeg trenger fire stykker. De har vært i utvalget til Home&Cottage og Skeidar, og antagelig andre steder. Kurvene bør ha disse målene (de som finnes overalt i 32 x 32 cm, er for små. 40-43 cm passer). De behøver ikke være av sjøgress, så lenge de har de rette målene ;) Blir virkelig kjempeglad for hjelp, og lover en premie i posten om noen har et tips som fører til kurver i hus for meg!

NIB utfordring: soverom

Litt i seineste laget kanskje, men denne gangen rakk jeg akkurat å bli med på de knallflinke NIB-jentenes novemberutfordring. Jeg fikk aldri somlet meg til å ta noen bilder sist det var soverom som tema på NIB, men du kan se alle deltakerne fra ifjor her. Bilder fra slik soverommet vårt tidligere har sett ut, det finner du om du trykker her.

Soverommet er vel kanskje det rommet i huset som hyppigst gjennomgår små forandringer her hos oss. Jeg synes det er lett å endre litt her inne, rommet er jo ganske lite og veldig nøytralt i fargene, og da er det ikke så mye som skal til for å skape en helt annen stemning.

Siden sist har to nye bilder kommet til. Sommerfuglbildet er fra brukthandel og kjærestebildet er av mali-mo mannen og meg, nyforelskete på Solastranden ;) Gardinene er den gamle sengehimmelen til lillebroren. Etter utallige forsøk på å lære seg å klatre i dem, og mine utallige utpakkinger av tyllbaby i tyllfloke, så var det slutt på sengehimmelen. De ble jo ganske fine som gardiner da, jeg syns de siler lyset så fint inn i rommet her. Jeg har knytt dem opp med silkebånd i gardinringene. Enkelt og greit ;) Blomsterteppet har min mor heklet til meg da jeg var baby. Lysslyngen er fra IKEA, og den gir akkurat passe nattlys her inne.

Sommerfuglene over sengen til lillebror er en ide jeg har sett i lignende utførelser flere steder (se for eksempel her og her for andre varianter). Jeg laget disse selv ved å printe ut verdenskart på litt tykt papir, og tegnet på sommerfugler som jeg klippet ut og festet med dobbelsidig tape. Akkurat passe pynt over babysengen synes jeg. Det blir jo litt småtrangt her inne nå som lillebror trenger stor sprinkelseng, men han flytter nok ikke inn på eget rom før etter at han har blitt et år. Hønemor, ja, jeg vet det ;)

Idag er det siste dag i mammapermisjon for meg. Det skal bli litt kjekt å treffe igjen kjekke kolleger og bruke hodet til andre ting igjen, men så er det jo litt vemodig at lillebror har blitt så stor at han faktisk overlever en dag uten mammaen sin. En bonus blir jo de deilige middagene jeg ser for meg ventende på meg hjemme etter endt arbeidsdag nå når mali-mo mannen skal ha pappaperm ;) Ikke sant, kjære?

God mandagskveld alle sammen!

       

to år etter- minnedag

Wilmas lille fot. I hånden min. På sykehuset dagen etter at hun var født.

Idag er det allehelgens søndag, den kristne kirkes minnedag for dem som er døde. En slik dag er fin synes jeg, uavhengig av religiøs tilknytning. De fleste kjenner vi noen som har mistet mennesker som stod en nær. Vi som lever med en sorg i hjertet vet jo godt at vi ikke trenger en spesiell dag for å minnes dem som er borte. Minnene er jo der bestandig. Savnet også.

Men det at andre ser det savnet, og våger å si noe om det, det er ikke dagligdags. Kanskje jeg kan få  komme med en oppfordring? Bruk denne dagen! Send en tekstmelding, skriv en mail, legg igjen en hilsen på FB, eller rett og slett gi en klem til en du kjenner som har et menneske for lite i livet sitt. Det betyr gjerne så mye mer enn du kanskje tror. 

Mens vi ennå var på sykehuset etter Wilmas fødsel husker jeg hvor opptatt jeg var å ta bilder av henne. Jeg var så redd for å glemme henne, redd for å miste små detaljer, de lange øyenvippene hennes, bollekinnene og de solide små hendene med smilehull i knokene. Jeg tok hundrevis av bilder. Idag skulle jeg ønske at jeg hadde tatt enda flere. Ikke fordi jeg glemmer henne, men fordi det er godt å vite at de bildene finnes, selv om jeg fremdeles knapt klarer å sette meg ned og se på dem. Jeg har jo bildene så levende i hodet fremdeles.

For meg var det tungt å tenke på, at hun en dag ville bli glemt. Ikke av meg, men av andre. Det er sårt å kjenne at hun i livet rundt oss ikke regnes med. I det å bli glemt ligger det liksom at livet hennes har vært forgjeves. At hennes eksistens i min mage gjennom ni måneder er uten betydning og ikke behøver å bli husket. Og slik er det ikke.

Jeg trenger jo ingen spesiell dag for å minnes deg, lille Wilma min. Min lille krølltopp. Minstejenten min. Min egen. Du er jo med meg i hjertet mitt bestandig.

Likevel tenner vi et ekstra lys på graven din idag, og jeg blir litt rørt og litt glad for å se at ditt lille lys idag står der og skinner omgitt av et hav av andre små lys på kirkegården. Du var her hos oss kun en kort stund, men du satte et avtrykk i oss som lever med i oss for bestandig.

kunstutstilling

Hele familien tegnet som kosedyr ;) Som dere ser er Wilma også blitt med på bildet, mens godeste mali-mo mannen balanserer oppe på hodet mitt;) På bildet over her står kunstneren selv og holder åpningstale og ønsker meg og lillebror velkommen.

Med syke barn og masse innedager gjelder det å finne på noe å holde på med når man ennå ikke er helt pigg nok til å gå ut, men heller ikke så syk at man bare vil ligge på sofaen under et teppe. Disse bildene tok jeg i forrige uke og her ser dere lillemalien holde ordentlig kunstutstilling på kjøkkenet. En hel formiddag gikk med til kunstproduksjon, deretter ble bildene hengt opp, og hun laget til en cafe på lekekjøkkenet. Når mali-mo mannen så kom hjem fra jobb handlet vi kunst og kafevarer over en lav sko (etter en rask jakt i alle lommer etter småpenger) ;) Kjekt for både liten og stor!

Denne uken er min siste i mammaperm (hvor i all verden ble tiden av?), så her har jeg selvsagt planer i massevis. Imorgen blir det julegaveverksted sammen med lillemalien (litt tidlig ja, men jeg skal jo jobbe hver dag frem til jul...) og jeg har tenkt å gjøre et seriøst fremstøt på å få ut de siste takkekortene fra lillebroren (sier jeg nesten uten å rødme. Huff. Noen ganger tar ting bare tid liksom. Men bedre seint enn aldri gjelder vel ennå?). På rommet til lillemalien er det ommøblering på trappene, og etpar nye prosjekter jeg har planlagt der inne skal settes ut i livet. Vaskerommet er også nesten klart, så da mangler bare håndverkere til gangen (har du noen å anbefale må du gjerne tipse meg!!!). Nå skal vi igang med fiksing av gårsdagens lille søte heks for avgang til barnehagen og en helsestasjontur for lilebror. God tirsdag alle sammen!