23 mai 2013

søstre





Jeg kom over disse bildene da jeg ryddet litt på laptopen. Søstre, den minste og den største. To jenter i pysjen. Boblende av smil, latter, lek. Fine, fine jentene mine! 

Her pakker vi ikveld, imorgen tidlig går flyet til Mallorca. Impulsiv bonusferie ordnet av den fineste mali-mo mannen. Noen få timer unna venter deilige dager i solen  på oss. Tre små skatter som fryder seg over ekstra tidlig ferieliv og bare tær i sanden. Varme, myke barnekropper fulle av sommer. Klissete iskremfingre og kinn med fregnedryss. Jeg må bare si det igjen, det å ha barn gjør  alle de tingene jeg likte tidligere så ennå mye kjekkere. Kameraet blir med på turen, men laptopen blir hjemme. Familietid. Sees om en uke!





20 mai 2013

litt søttendemaistemning






Det er noe med det å ha barn. Noe med å få muligheten til å oppleve ting jeg allerede synes er morsomt og kjekt på nytt. Og kjenne litt på den selv også- barnegleden. De store øynene og alle oj ojjojoj over tivolikarusellene, 17.maitoget, buekorpsene, alle søttendemaipyntede og bunadskledde mennesker. Alle is som skal spises, pølser å gumle i seg, kaker som skal smakes på. Sukkerspinn. 

Og alle førstegangene. Gå i tog med klassen  for første gang. Spent. Stolt. Bittelillesøster i søttendemaibunaden til storesøsteren for første gang. Søt. Midtimellombroren i pariserhjul for første gang (med tilhørende kulerunde øyne, hvinende av fryd og oj ojjojojo). Søttendemaijublende. 

Tre små, to store og en liten jente i hjertet. Kontrastene som blir så  ekstremt tydelige på en slik dag.  Barnas dag.  Plassen som er tom i karusellene. Alt som aldri blir. En tåre som finner veien ned kinnet før et nytt oj ojojjoj kaller meg tilbake. Streif av sorg, savn. Mest glede.



Bunader jentene/ hjemmesydde fra Nordhordland/ Festdrakt  mellombror/ Maxemilia.




Og; jeg er valgt ut i finalegalleriet inne hos NIB- Bruktduellen. Veldig overraskende men ikke mindre gøy av den grunn. Stem på ditt favorittbidrag HER.



07 mai 2013

NIB utfordring- Bruktduellen








Denne NIB utfordringen måtte jeg bare bli med på. Bruktfunn, det er jo det som fyller huset vårt! Og siden objektivet til kameraet fremdeles er ødelagt, blir det gjenbruksbilder i dette innlegget.  Av litt varierende kvalitet, dessverre  Gjenbruksbilder av gjenbruksting. Passer igrunnen helt glimrende.



Jeg har likt loppemarkeder siden jeg som liten jente fikk være med mamma. Det var nok ikke bare loppene som fascinerte meg, men hele den stemningen som bare finnes der, i trengselen langs overfylte langbord. De store gymsalene, eller fremmede klasserom på en ukjent skole. Masse mennesker. Familier med ukjente barn og en hund de binder fast i gjerdet utenfor. Bestemødre i ullkåper, som vet hva de ser etter, og finner det. Studenter. Pene fruer med høye hæler og spisse albuer, som skubber seg frem for å komme først i køen. Og alle de litt rare luktene, vaffelkøen, hauger med leker som et annet barn en gang har elsket og ikke minst de uventede tingene man plutselig kunne finne i en haug  med ræl.

For kanskje er det  nettopp drømmen som gjør det så spennende. Drømmen om det store Kuppet. Drømmen om å plutselig finne akkurat den tingen. Gull. Noe man har ønsket seg, eller kanskje ikke engang visste at man ønsket seg før man fant det. Aller helst til en spottpris. 

Fremdeles liker jeg loppemarkeder, Fretex og finn.no. Her er noen av mine bruktfunn, fra  rommet til min største skatt. Samlet gjennom årtier. Noen pusset opp, noen akkurat som da de ble med hjem. 




Seng- tippoldemors, Rundt bord- oppusset fra Fretex, Kommode- oppusset fra Fretex, Dukkevugge- finn.no, Dukkehus- arvet, Liten sofa- Fretex, Speil- oppusset gjenbruk fra IKEA, Gullstol- oppusset bruktfunn, Dukkevogn- Fretex, Heklet teppe- gått i arv fra min egen babytid, Telt- sydd av meg av diverse restestoffer og en gammel rockering




06 mai 2013

takkekort (nesten) i boks




Altså. Hun er vel bare den fineste babyen verden har sett? Når jeg ser på disse bildene av denne lille bylten av babymykhet, babylukt og gurglende babylatter, så smelter jeg rett og slett. Man skulle kunnet bremse dagene, stanset verden litt  i de der øyenblikkene av sammenhet. Dere vet jo dere mammaer. Den inderlige følelsen av å høre sammen med denne lille. Alltid.

Istedenfor sammentid her hjemme var det min første dag på jobb etter mammaperm, og selv om det i dag tidlig kjentes ut som om jeg hadde glemt det aller viktigste hjemme, så vet jeg jo at hun har en toppers dag hjemme sammen med den beste pappaen. Og denne jobben da, med alle de fine folkene, var faktisk en bra ting etter alle månedene her hjemme. Så jeg er klar for en ny dag imorgen. Klar for å være med der ute i resten av verden igjen. Men akkurat nå er det ettermiddag, hvilepuls og sammentid med fineste lille.




Det er vel så man burde rødme, men sånn er det. Takkekortene er ennå ikke sendt ut. Ikke laget heller, faktisk. Men bildene er iallefall klare. Og det er jo en begynnelse.

Kameraet mitt er fremdeles uten objektiv, og med lite bilder blir det få blogginnlegg også. Håper imidlertid at akkurat det problemet er borte i løpet av uken. Som så mange andre har jeg også blitt Instagramhektet, men jeg kjenner at jeg vil prioritere bloggen igjen fremover nå. Egentlig kunne jeg vel tenke meg å blogge daglig, men vi får se. Det får være en plan. En ting om gangen.